Historikk

SJETNE TEATERLAG

Sjetne teaterlag med Sjetnerevyen er en velfungerende organisasjon som engasjerer mange mennesker både i og utenfor Sjetnemarka.
 
Det hele startet under forarbeidet til byggingen av det som skulle bli Sjetne grendehus.
16. juni 1983 ble det holdt generalforsamling i Grendehuset, og PR og Arrangementskomiteen ble oppnevnt.  Da grendehuset skulle åpnes 4. oktober 1985, var det denne komiteen som hadde ansvaret for underholdningen.  De ble enige om å lage og fremføre noen tekster som handlet om Grendehuset.
Grendehusåpningen var todelt:  Hovedinnvielse klokken 17.00 med ordfører, folk fra kommunen og sentrale personer i byggearbeidet tilstede.  Om kvelden var det fest for dugnadsfolket.  Over 300 personer hadde vært med på dugnad, og alle kunne ha med seg følge.  I tillegg kom det folk fra innvielsen, så det var en anselig mengde de skulle opptre for.
De som debuterte på scenen denne kvelden var Arngrim Søbstad, Odd Rustad, Per Amund og Tone Strickert, Harry Rishaug, Kari Kringstad og Liv Olaussen.  Folk klappet, jublet og lo, og de på scenen syntes dette hadde vært veldig artig.
 
I etterkantens klare lys forstår vi at Sjetne Teaterlag ble startet denne kvelden:  4. oktober 1985.
 

17.mai – kabaret 1986

Odd, Arngrim, Kari og Liv fikk med seg Ivar Mjøen og Asbjørn Sandberg - kjente navn i Grendehusarbeidet - samt tre nye:  Sven Gunnar Andresen, Hanne Winsnes og Ingrid Myhr.  
De kom sammen og laget en forestilling som ble en liten parodi på 17. mai i Sjetnemarka.  De holdt «baklengs" 17.mai-tale: «Sjære Matnesjerkinger! Norge i håre fjerter!» og avsluttet med en parodi på Sjetnekoret.  Også denne forestillingen ble godt mottatt.
 

Bare rævy 1987

Dette året skulle det lages helaftens revy.  Sjetne Teaterlag dro på besøk til Lånkerevyen, som hadde holdt på i flere år, for å lære litt av dem.  Det de satt igjen med derfra var helheten i arrangementet, som siden også har blitt varemerket for Sjetnerevyen:
Publikum plassert ved småbord, servering ved bordene (både mat og drikke) av kelnere med røde sløyfer, og dans til levende musikk etter forestillingen.
 
Navnet «Bare rævy» var faktisk litt misvisende, siden det skulle lages både revy og festarrangement. Sjetnemarka var den gangen som nå, kjent for å være bygda i byen, og folk var vant til å gjøre en innsats.  Det kom godt med da de skulle rekruttere folk.  Det måtte skrives tekster, bestilles mat, ordnes med vertskap og serveringsfolk, billettsalg og annonser, loddsalg og gevinster, jobbing på festen, kostymesyere mm.
Premieren på «Bare rævy» var 13. februar 1987.  Revyen fikk god omtale i flere aviser i byen; «Ligger det nye kultursenteret i Sjetnemarka?»  (Heimdalsbladet, 25.februar 1987.)
Sjetnerevyen var den første bydelsrevyen i Trondheim i nyere tid, og vi fikk god respons i Sjetnemarka på revy/festopplegget.  
 
Etter å ha laget fire revyer pluss jubileumsrevy på fem år, begynte det å røyne på.  For å greie både tekstskriving og mobilisering av folk til det praktiske apparatet, gikk teaterlaget over til å lage revy/fest hvert andre år.
 
I årene som fulgte kom det til nye folk, som sammen med de som er nevnt før, ble ressurspersoner i teaterlaget i mange år fremover.  Christer Alfredsson, Liv og Ottar Mosseby, Otto Junge, Kjell Dahl, Dag Svardal, Tore Tøndel, Martin Kjøren, Kristin Høybakk, Arvid Sivertsen, Berit Kobberød,
Torbjørn og Sølvi Ulleberg, Rolf Brurok og Harald Kleiva var blant de som bidro til å gi teaterlaget vekst og god organisering i disse årene.
Teaterlaget ble organisert i grupper som tok seg av tekstskriving, PR, kostyme, billettsalg, vertskap og revykoorrdinering.
Det er egentlig umulig å nevne alle de kreative og dyktige menneskene som har vært med å bygge opp Teaterlaget til den institusjonen det er i dag, for dem er det mange av!
 

Instruktører, musikk

Sjetne Teaterlag har vært så heldig å få med dyktige instruktører og musikere som hadde sine røtter i SIT (Studentenes Interne Teater) og Ukerevyen.  
 
Først ut var Marit Moum Aune, og hennes dyktighet og smittende latter gjorde øvingene til en fest. Det er lett å forstå at hun nå er en av Norges beste regissører!
Så kom Ralph Bernstein, tidligere Uketeatersjef, som gjennom flere revyer lærte oss mye om tekstskriving og organisering, og som ga oss god personinstruksjon.
Marita Rødseth er også en regissør som har satt sitt preg på revyene.
 
Petter Wiik komponerte fine melodier til tekstene våre, og var en dyktig orkesterleder. 
Maciej Karpinski – musiker, komponist, orkesterleder og personlighet – bidro gjennom flere revyer til vekst og utvikling i Sjetne Teaterlag.
 

Fra salrygga fjelltelt til campingcaravane

Revfestivalen på Høylandet er en viktig arena for Sjetne Teaterlag.  Første gang vi deltok, var i 1989. Der møter vi folk som holder på med det samme som oss, vi går på kurs og har det artig på campingen.  Publikum er alltid entusiastiske, og stemningen i revyteltene står i taket allerede før forestillingene starter.
Ikke minst får vi tilbakemelding på revynumrene våre.  Å stå på scenen i storteltet på Høylandet gir et adrenalinkick man ikke glemmer så lett!
 
I 1991 vant vi «Toillingprisen for fremdragende nasjonal galskap» for «Don`t worry, be happy» og «Sex-i menighet». Prisen var en diger hoggstabbe med øks.
Sjetne har senere vært i finalen med «Politiaspirant» i 1997 og med «Be om alt» og «Heavy Comeback» i 2005.
 
At revyfestivalen er viktig for det sosiale, viser den campingcaravanen som nå drar av gårde med utøvere og heiagjeng! 
 

Ny tid

Etter 10 revyer sluttet noen av de som hadde vært med fra starten.  Et generasjonsskifte kan være vanskelig, men er nødvendig om en organisasjon skal leve videre.  Sjetne Teaterlag har greid det godt.  Nye, ivrige folk kom inn. Cathrine Stadsvik, Karsten Skarphol og Jarle Mogård har sammen med de «gamle traverne» og nye, dyktige aktører og arbeidere gitt oss fine revyer.  Mona Hugås, Kirsti Lein,
Jan Arne Martinsen og Venche Kulbotten kom også etter hvert inn på scenen.
 
Neste år er det klart for den 17. revyen.  Til denne revyen er det nok en gang litt skifte både på scenen og ellers i Teaterlaget.  Nye og gamle krefter har startet arbeidet med å lage revyproduksjonen 2015.